Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

i sammensetninger: som angår en person;
personlig (1)
i litteraturvitenskap: preget av én eller flere personer i et verk;
til forskjell fra autoral

substantiv hankjønn

norrønt persóna; fra latin

individ;
enkeltmenneske
Eksempel
- bilen har plass til fem personer
skikkelse i film, roman eller lignende
- - biperson
  - hovedperson
i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
rettssubjekt;
jamfør juridisk person
i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
Eksempel
- pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall
- - førsteperson
  - andreperson
  - tredjeperson

andre person
grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
‘du’ er 2. person entall
første person
grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
‘vi’ er 1. person flertall
i egen person
selv;
uten stedfortreder
statsråden kom i egen person
tredje person
grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall