Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt leiglendingr, av leiguland ‘leid jord’; beslektet med leie ( og land (

om eldre forhold: person som leier og bruker en annens gårdsbruk, vanligvis på livstid;

substantiv hankjønn

norrønt -lendingr; av land (

person fra et visst land eller en viss landsdel, særlig med navn på -land eller -landet;