konduite
substantiv hankjønn
Uttale
kondu-iˋte; kondu-itˋteOpphav
av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktørBetydning og bruk
evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
- vise konduite;
- opptre med konduite