Enkelt søk |

Ett treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

koloritt

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘farget’; jamfør kolorere

Betydning og bruk

  1. sammensetning av farger (i et maleri);
  2. klangfarge (1) i et musikkstykke
  3. Eksempel
    • historisk koloritt

Fant du ordet du lette etter?