Bokmålsordboka
dass
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dass | dassen | dasser | dassene |
intetkjønn | et dass | dasset | dassdasser | dassadassene |
Opphav
trolig fra tysk das Haus eller Häuschen ‘(lille)huset’Betydning og bruk
i uformell bruk: rom eller doskål der en gjør fra seg;
Eksempel
- gå på dass;
- vaske dassen
Faste uttrykk
- brenne på dassvære krise (1)
- alle må bidra når det brenner på dass
- gå i dassbli en fiasko;
bli bortkastet, forgjeves- alt strevet kan gå i dass;
- konserten gikk rett i dass;
- fem hundre kroner rett i dass
- som en dass