Bokmålsordboka
campe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å campe | camper | campa | har campa | camp! |
| campet | har campet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| campa + substantiv | campa + substantiv | den/det campa + substantiv | campa + substantiv | campende |
| campet + substantiv | campet + substantiv | den/det campede + substantiv | campede + substantiv | |
| den/det campete + substantiv | campete + substantiv | |||
Uttale
kæmˋpeOpphav
av engelsk camp ‘slå leir’; jamfør kampereBetydning og bruk
være på camping (1
Eksempel
- campe i villmarka