Artikkelside

Bokmålsordboka

vik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en vik	viken	viker	vikene
hunkjønn	ei/en vik	vika	viker	vikene

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (

Betydning og bruk

mindre område av sjø som danner en innskjæring i strandlinja;
liten fjordarm;
våg (2, 1), kil
Eksempel
- viker og sund;
- inne i vika;
- en grunn vik;
- ro inn i vika
noe som ligner en vik (1);
jamfør munnvik
Eksempel
- ha store viker over tinningene