Bokmålsordboka
vankundighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
vankunnighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vankundighet | vankundigheten | vankundigheter | vankundighetene |
| en vankunnighet | vankunnigheten | vankunnigheter | vankunnighetene | |
| hunkjønn | ei/en vankundighet | vankundigheta | vankundigheter | vankundighetene |
| ei/en vankunnighet | vankunnigheta | vankunnigheter | vankunnighetene | |
Betydning og bruk
mangel på kunnskap;
Eksempel
- han røpte sin vankundighet;
- likegyldigheten og vankundigheten råder