Bokmålsordboka
uskyldig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uskyldig | uskyldig | uskyldige | uskyldige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uskyldigere | uskyldigst | uskyldigste |
Betydning og bruk
- uten skyld
Eksempel
- være helt uskyldig i noe;
- angrepet rammet uskyldige mennesker
- brukt som adverb:
- bli uskyldig dømt
- moralsk ren;
Eksempel
- uskyldig som et barn;
- se på noen med uskyldig blikk