Bokmålsordboka
ufordervet, uforderva
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforderva | uforderva | uforderva | uforderva |
| ufordervet | ufordervet | ufordervede | ufordervede |
| ufordervete | ufordervete | ||
Opphav
jamfør forderveBetydning og bruk
ikke ødelagt eller utskjemt;
ren og uskyldig
Eksempel
- ufordervede barn;
- et åpent, ufordervet sinn;
- et moralsk ufordervet samfunn