Bokmålsordboka
tøysete, tøyset
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tøyset | tøyset | tøysete | tøysete |
| tøysete | tøysete | ||
Betydning og bruk
- som er fæl til å tøyse (2, 1);
Eksempel
- en tøysete gjeng;
- barna var lattermilde og tøysete
- som er tøys;
Eksempel
- en tøysete påstand