Bokmålsordboka
trumfe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trumfe | trumfer | trumfa | har trumfa | trumf! |
| trumfet | har trumfet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trumfa + substantiv | trumfa + substantiv | den/det trumfa + substantiv | trumfa + substantiv | trumfende |
| trumfet + substantiv | trumfet + substantiv | den/det trumfede + substantiv | trumfede + substantiv | |
| den/det trumfete + substantiv | trumfete + substantiv | |||
Opphav
av trumfBetydning og bruk
- i kortspill: bruke trumf (1)
- i overført betydning: presse (2, 3), tvinge (2
Eksempel
- trumfe sitt synspunkt gjennom;
- trumfe seg fram;
- sterke krefter trumfer seg til et nybygg
- i overført betydning: overgå (1)
Eksempel
- trafikksikkerhet må trumfe alt