Bokmålsordboka
trevl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trevl | trevlen | trevler | trevlene |
Opphav
norrønt trefill, diminutiv av trave (1Betydning og bruk
Eksempel
- det hang trevler fra ermet
- fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
Eksempel
- utnytte noe til siste trevl