Artikkelside

Bokmålsordboka

telefon

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en telefontelefonentelefonertelefonene

Opphav

fra engelsk; av tele- og -fon (1

Betydning og bruk

  1. apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander;
    Eksempel
    • telefonen ringer;
    • trådløs telefon
  2. anlegg med ledningsnett og stasjoner for overføring av lyd eller tale over lengre avstander;
    Eksempel
    • bygda fikk strøm og telefon samtidig
  3. Eksempel
    • hun er i telefonen;
    • de snakket i telefonen hele kvelden;
    • ta en telefon med læreren
  4. Eksempel
    • vente på en telefon;
    • ta telefonen;
    • jeg fikk en telefon;
    • det var en telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen gløder
    svært mange oppringinger på telefon
  • telefonen står ikke stille
    svært mange oppringinger på telefon
    • telefonen stod ikke stille et sekund;
    • telefonen har ikke stått stille etter seieren