Bokmålsordboka
styre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styre | styrer | styrte | har styrt | styr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| styrt + substantiv | styrt + substantiv | den/det styrte + substantiv | styrte + substantiv | styrende |
Opphav
norrønt stýraBetydning og bruk
Eksempel
- han styrte bilen utenom hullene i veien;
- de styrer skipet;
- styre sine skritt
- brukt som adjektiv:
- elektronisk styrt bensininnsprøyting
- i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
Eksempel
- styre unna vanskelighetene;
- de styrte samfunnsutviklingen
- stå i spissen for;
Eksempel
- styre land og rike;
- styre firmaet med fast hånd;
- styre huset for noen
- ha under kontroll;stagge, beherske
Eksempel
- nå får du prøve å styre deg!
- styre sinnet sitt
- holde en viss retning;
Eksempel
- båten styrer utover
- holde leven;bråke (2, 1), larme
Eksempel
- styre og ståke
- i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;følges av
Eksempel
- preposisjoner styrer kasus i enkelte språk
Faste uttrykk
- kunne styre sin begeistringlike i svært liten grad;
mislike- jeg kan styre min begeistring for forslaget;
- noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
- styre medstelle eller ordne med
- styre påjobbe intenst
- hun har styrt på i hele dag