Bokmålsordboka
snut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snut | snuten | snuter | snutene |
Opphav
samme opprinnelse som snute (1Betydning og bruk
nedsettende betegnelse for politi (2, 2);
Eksempel
- løpe fra snuten