Bokmålsordboka
rett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rett | retten | retter | rettene |
Opphav
norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtyskBetydning og bruk
(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Eksempel
- servere en smakfull rett;
- tre retters middag
- som etterledd i ord som
- hovedrett
- kjøttrett
- tallerkenrett
- varmrett
Faste uttrykk
- dagens rettrett som et spisested lager mye av en viss dag