Bokmålsordboka
klåte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klåte | klåten | klåter | klåtene |
| hunkjønn | ei/en klåte | klåta | ||
Opphav
jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; trolig beslektet med klattBetydning og bruk
- rundaktig klump;kule, knapp