Bokmålsordboka
glans
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en glans | glansen | glanser | glansene |
Opphav
fra tysk; beslektet med glaneBetydning og bruk
- prakt, herlighet, ære, ry
Eksempel
- vise seg i all sin glans;
- glansen var gått av henne;
- greie noe med glans
- skinnende, glatt overflate
Eksempel
- papir med glans
- glinsende mineral
- som etterledd i ord som
- blyglans
Eksempel
- samle på glans
Faste uttrykk
- kaste glans overgjøre ære på en tilstelning med å være til stede