Bokmålsordboka
trumpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trumpe | trumper | trumpa | har trumpa | trump! |
| trumpet | har trumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trumpa + substantiv | trumpa + substantiv | den/det trumpa + substantiv | trumpa + substantiv | trumpende |
| trumpet + substantiv | trumpet + substantiv | den/det trumpede + substantiv | trumpede + substantiv | |
| den/det trumpete + substantiv | trumpete + substantiv | |||
Opphav
sammenheng med trampe (2; med innvirkning fra trumfeBetydning og bruk
- tvinge gjennom for å få det som en vil;
Eksempel
- styret trumpet gjennom saken;
- trumpe seg til viljen sin
- stikke (2, 9) med et trumfkort (1) i kortspill;
Eksempel
- motstanderen trumpet og tok stikket