Bokmålsordboka
elastisk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
elastisk | elastisk | elastiske | elastiske |
Opphav
gjennom tysk, fra nylatin; av gresk elaunein ‘sette i bevegelse’Betydning og bruk
- om materiale: som gjenvinner formen sin etter å ha vært tøyd eller sammentrykt;
Eksempel
- elastisk fiber;
- elastiske stoffer
- i overført betydning: spenstig
Eksempel
- spilleren er elastisk og rask