Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

verb

norrønt velta

rulle (2, 1) over ende;
kante (1)
Døme
- kua valt i bratta;
- steinane valt kant i kant nedover lia
strøyme, kome fram i stor mengd
Døme
- røyken velt fram;
- snøen berre valt ned

verb

norrønt velta; av velte (

støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
få til å velte (2
Døme
- velte storstein or åkeren;
- grisen velte seg i gjørma
- i ordtøke
  lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
- i overført tyding
  velte seg i overflod;
  velte spelet, ei regjering;
  velte ansvaret over på andre
intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
velte (2, 1)
Døme
- kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
velte (2, 2)
Døme
- røyken velte fram;
- snøen berre velte ned