Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

av latin participium, av particeps ‘som tar del’

form av verb som blir brukt etter hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ eller som blir brukt som adjektiv

partisipper kan være etterledd i sammensetninger, for eksempel ‘sykmeldt’ og ‘frittgående’

perfektum partisipp
- form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
  i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
- brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’
presens partisipp
- infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
- brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’

substantiv inkjekjønn

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv

partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

perfektum partisipp
- verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
  i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
- brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
presens partisipp
- infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
- brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’