Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

7 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside

lov 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • få lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon
Artikkelside

lov 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof; samme opprinnelse som lov (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • takk og lov
Artikkelside

lov 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • få lov på noe
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
Artikkelside

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon
Artikkelside

lov 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof; same opphav som lov (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lov og ære;
    • takk og lov
  2. Døme
    • ha godt lov
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?