eksekutor
substantiv hankjønn
Uttale
eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller eksekutoˊrerOpphav
fra latin; jamfør eksekvereBetydning og bruk
- person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
- person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;