dissens
substantiv hankjønn
Opphav
fra latin; jamfør dissentereBetydning og bruk
avvikende uttalelse eller særvotum fra et mindretall;
Eksempel
- dommen ble vedtatt under dissens;
- forslaget ble vedtatt uten dissens;
- det var dissens på to punkter i innstillingen;
- studentrepresentantene tok dissens på saken;
- det var dissens blant dommerne