Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

svelgje, svelge

svelgja, svelga

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget (2 føre mat, drikke eller liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
  2. halde att ein kjenslereaksjon, særleg gråt
    Døme
    • han svelgjer gråten i seg
  3. i overført tyding: bite i seg;
    finne seg i
    Døme
    • ho svelgde skamma
  4. brukt som adjektiv: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup

svelg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svelgr

Tyding og bruk

  1. attarste del av munnhola
  2. Døme
    • breelva rann ned i eit svelg
  3. uoverstigeleg motsetnad;
    Døme
    • eit svelg mellom krav og tilbod