Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling, rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise (opp) ein stige;
    • reise eit hus, eit telt
    • refleksivt:
  2. refleksivt: stige, lyfte (seg)
    Døme
    • fjella reiser seg i vêret
  3. stille (på beina)
    Døme
    • reise ein hær
    • skaffe til vegar
      • reise pengar
  4. lage i stand, setje i gang
    Døme
    • reise debatt;
    • reise eit spørsmålstille
      • reise seg til motstandgjere motstand

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna, protestere
  • reise sak mot
    leggje sak mot, saksøkje
  • reise seg opp
    rette seg opp, stå opp
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp, fare av stad, dra (17)
    Døme
    • reise sin veg;
    • reise frå mannen sinflytte frå
    • gå frå teneste og liknande
      • reise på dagen
    • kome bort, smelte, tine
      • snøen har reist;
      • ryk og reis!sjå ryke (2)
  2. vere på reise, fare
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • vere ute og reise;
    • reise med tog, båt;
    • reise på tommelenhaike
    • om handelsreisande:
      • reise i skotøy

Faste uttrykk

  • reise med
    ta med seg (noko), stele

reise 1, reis 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; tyding 2 etter engelsk trip ‘tur, reis’

Tyding og bruk

  1. (lang) tur, ferd
    Døme
    • ei reise til Paris;
    • lykke på reisa!
    • gjere si siste reis
  2. narkotikarus, tripp (1, 3)

grupperabatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rabatt (2 ved kjøp av fleire billettar eller liknande samstundes
Døme
  • ein grupperabatt på ti prosent for fem eller fleire reisande;
  • om fleire reiser saman, får ein grupperabatt

glideforskaling

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk sliding form

Tyding og bruk

forskaling som blir flytta opp etter som bygget reiser seg

globetrotter

substantiv hankjønn

Uttale

glåoˊbtråter; gloˋbetråter

Opphav

frå engelsk opphavleg ‘jordklotetråvar’

Tyding og bruk

person som reiser mykje og vidt, eller som reiser jorda rundt

rettargangsbot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straff for å forstyrre rettsforhandlingar, eller for prosessfullmektig som forsømer seg under rettargangen eller reiser graunnlause søksmål;
prosessuell straff

brushane

substantiv hankjønn

Opphav

av bruse

Tyding og bruk

  1. vadefugl i snipefamilien der hanen har ein stor fjørkrage som han reiser under kamp;
    Calidris pugnax
  2. oppfarande person

prosessuell straff

Tyding og bruk

straff for å forstyrre rettsforhandlingar, eller for prosessfullmektig som forsømer seg under rettargangen eller reiser graunnlause søksmål;

prosessuell

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein rettargang eller ei rettssak

Faste uttrykk

  • prosessuell straff
    straff for å forstyrre rettsforhandlingar, eller for prosessfullmektig som forsømer seg under rettargangen eller reiser graunnlause søksmål;
    rettargangsbot