røyve 2
røyva
verb
Opphav
norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; opphavleg kausativ til ruve (3Tyding og bruk
- få til å ta stor plass;gjere ruvande
- ta stor plass;
Døme
- det veg ikkje så mykje som det røyver
- røre eller flytte
Døme
- ta til å røyve på seg
- kome borti;røre ved
Døme
- eg torde ikkje røyve det
Faste uttrykk
- røyve seggjere seg stor og brei;
briske seg