overtyde
overtyda
verb
Opphav
av lågtysk overtugen; med innverknad frå tyde (2Tyding og bruk
få (nokon) til å innsjå eller tru;
gjere (nokon) viss (om)
Døme
- greie å overtyde ein om noko;
- la seg overtyde om noko
- brukt som adjektiv:
- kjenne seg overtydd om noko;
- ein overtydd sosialist