Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

intelligibel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin intelligere ‘forstå’

Tyding og bruk

som kan gripast med tanken

Døme

den intelligible verda

intelligibilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere intelligibel