Nynorskordboka
intelligibel
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| intelligibel | intelligibelt | intelligible | intelligible |
Opphav
gjennom fransk; frå latin intelligere ‘forstå’Tyding og bruk
som kan gripast med tanken
Døme
- den intelligible verda