Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 196 oppslagsord

hindre

hindra

verb

Opphav

norrønt hindra

Tyding og bruk

  1. vere i vegen for;
    Døme
    • eit høgt piggtrådgjerde hindra dei i å kome vidare;
    • høge bustadblokker hindrar utsikta
  2. hefte, seinke
    Døme
    • dårleg vêr hindra arbeidet;
    • hindre trafikken
  3. Døme
    • hindre krig;
    • ho greidde ikkje å hindre henne frå å gjere det;
    • han greidde å hindre at skipet gjekk på grunn

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Tyding og bruk

  1. utslag, handling eller endring som ein påverknad eller førespurnad kallar fram
    Døme
    • positive reaksjonar;
    • det har kome reaksjonar mot framlegget;
    • forbodet har møtt skarp reaksjon hos fiskarane;
    • da det heile var over, melde reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og få att gamle tilstandar;
  3. retning eller rørsle som opponerer mot ei rådande retning
    Døme
    • nyromantikken var ein reaksjon mot realismen
  4. i medisin: endring framkalt av ytre påverknad
    Døme
    • få ein allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakeverkande kraft;
  6. kjemisk prosess, til dømes at stoff blir spalta eller lagar nye samband
  7. i biologi: rørsle eller liknande som svar på sanseinntrykk
    Døme
    • refleks er ein automatisk reaksjon

redning

substantiv hokjønn

Opphav

av redde

Tyding og bruk

  1. det å redde eller bli redda;
    Døme
    • redning frå døden
  2. i ballspel: det å hindre at ballen kjem i mål
    Døme
    • målvakta hadde mange fine redningar

redde

redda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre til ein trygg stad;
    berge
    Døme
    • redde nokon frå å drukne;
    • redde fjellreven frå å bli utrydda
  2. i ballspel: hindre at ballen går i mål
    Døme
    • redde eit straffespark

publikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av publisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei prøver å hindre publikasjon av rapporten
  2. trykt skrift
    Døme
    • vitskaplege publikasjonar;
    • historielaget gjev ut ein årleg publikasjon

prohibitiv

adjektiv

Uttale

prohibˊbitiv

Opphav

frå fransk; av latin prohibere ‘hindre, forby’

Tyding og bruk

hindrande, førebyggjande, restriktiv
Døme
  • prohibitiv toll;
  • prohibitiv pris

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

proaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som handlar på førehand (for å hindre at noko uynskt skal hende)
Døme
  • ha ei proaktiv haldning;
  • proaktiv og nytenkjande politikk

podevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blanding av harpiks, talg og voks og liknande som ein smør på sårflatene etter poding (1) for å hindre uttørking