Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

dobbel konsonant

Tyding og bruk

to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
Sjå: dobbel

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (2

Tyding og bruk

  1. som er av éi eining;
    Døme
    • enkle vindauge;
    • enkel vegg;
    • enkel tråd
  2. samansett av få delar;
    lite innfløkt;
    utan noko ekstra
    Døme
    • enkel reiskap;
    • ein enkel melodi;
    • enkel kost;
    • enkel oppbygnad;
    • ein enkel, men elegant kjole;
    • gjere det enkelt
    • brukt som adverb
      • stova er enkelt møblert
  3. Døme
    • ha enkle vanar;
    • leve eit enkelt liv;
    • dei er enkle folk
  4. lett å forstå, gjere eller bruke;
    Døme
    • ei enkel oppgåve;
    • dette er enkelt å svare på
    • brukt som substantiv
      • det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader

enkel konsonant

Tyding og bruk

konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av;
til skilnad frå dobbel konsonant;
Sjå: enkel