Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

blenk

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

blenkje, blenke

blenkja, blenka

verb

Opphav

Tyding og bruk

skine (1), stråle (, 1), glime (

Døme

sjå stjerna som blenkjer;
det blenkte i krystall

lysblenk, ljosblenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blenk (1) av lys;

lynblenk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blenk av lyn;
lynblink (1)
Døme
- lynblenkane lyste opp landskapet
kort og kraftig blenk;
lysblenk, lynblink (2)