Розширений пошук

136 результатів

Словник нюношка 136 oppslagsord

topp 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Значення та вживання

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Приклад
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Приклад
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Приклад
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Приклад
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Приклад
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Приклад
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Приклад
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Фіксовані вирази

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best

støyte

støyta

дієслово

Походження

norrønt steyta

Значення та вживання

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Приклад
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Приклад
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Приклад
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Приклад
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Приклад
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Приклад
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Фіксовані вирази

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

 5, so 3

прислівник

Походження

norrønt svá

Значення та вживання

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Приклад
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Приклад
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Приклад
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Приклад
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Приклад
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Приклад
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Приклад
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Приклад
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Приклад
    • så, da var vi ferdige for i dag

Фіксовані вирази

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

ytterlegare

прикметник

Походження

av ytterleg

Значення та вживання

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten
Приклад
  • be om ytterlegare opplysningar;
  • ei ytterlegare spreiing av busetnaden
  • brukt som adverb:
    • dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
    • eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
    • ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre

vel 2

прислівник

Походження

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Значення та вживання

  1. god, bra
    Приклад
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Приклад
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Приклад
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Приклад
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Приклад
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Приклад
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Приклад
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Приклад
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Приклад
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Приклад
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Фіксовані вирази

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

så vel som

Значення та вживання

like fullt som;
i tillegg til;
Sjå: vel
Приклад
  • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
  • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda

omfram 2, omframt

прийменник

Походження

same opphav som omfram (1

Значення та вживання

  1. ikkje medrekna, i tillegg, utanom
    Приклад
    • ha kosten omfram løna
  2. brukt som adverb: attpå, dessutan, ekstra
    Приклад
    • han fekk meir omfram
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
    Приклад
    • omfram fin

rom 3

іменник середній

Походження

norrønt rúm

Значення та вживання

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Приклад
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Приклад
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Приклад
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Приклад
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Приклад
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Приклад
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer

stemmetillegg

іменник середній

Значення та вживання

tillegg av stemmer (1 som eit parti kan gje til dei fremste kandidatane på vallista i forkant av eit kommuneval for å vege opp for personstemmer

toroms 1

іменник чоловічий

Значення та вживання

husvære som har to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken;