Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dikke 2

dikka

verb

Opphav

av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’

Tyding og bruk

kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Døme
  • dikke eit barn under haka
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

jamfør tikk (3;
i uttrykk
Døme
  • tikk takk
Artikkelside

tikke 4

tikka

verb

Opphav

av tikk (3

Tyding og bruk

  1. med små, jamne mellomrom lage ei monoton rekkje av stutte, kneppande lydar;
    seie tikk
    Døme
    • uret tikkar
  2. kome fram, bli skriven med små, kneppande lydar
    Døme
    • meldinga tikka inn på fjernskrivaren
Artikkelside

tikke 2

tikka

verb

Opphav

av tikk (1

Tyding og bruk

  1. gje eit lett slag eller ein støyt
Artikkelside

tikk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av eit lite, jamt smell
Døme
  • klokka seier tikk, takk
Artikkelside

tikk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tikk (3

Tyding og bruk

Døme
  • ho høyrde eit tikk inni apparatet
Artikkelside

tikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. lett slag eller støyt
  2. Døme
    • leike tikk(en)
Artikkelside

pikk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av pikke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag, kakk;
    pikkande lyd
    • eit pikk på døra;
    • eit pikk med hakka
  2. i barneleik:
    • gje pikken el. tikken – pikke i den som ein når att; jamfør tikk (1, 2)
Artikkelside