Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gjennomholing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sedlane vart makulert ved gjennomholing
  2. rekkje av utstukne (små) hol, til dømes i papir;
    Døme
    • riv papiret langs gjennomholinga

makulere

makulera

verb

Opphav

frå latin ‘flekke til’

Tyding og bruk

øydeleggje eller kassere (bøker, dokument)
Døme
  • restopplaget av boka vart makulert