Avansert søk

Nynorskordboka 267 oppslagsord

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

(tre)pinne;
tynt trestykke
Døme
- trommestikke;
- tyristikke;
- kaste på stikka
fyrstikk
skruestikke

stift 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stiv

Tyding og bruk

(liten) kvass nagle (1 (av metall)
Døme
- grammofonstift;
- møbelstift;
- teiknestift;
- feste golvlista med stiftar;
- setje ei tann på stift
spikar i mindre dimensjonar av uttrekt metalltråd
lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
Døme
- blyantstift;
- fargestift;
- leppestift
i uttrykk

Faste uttrykk

slå stiften
setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene

staving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stave
(del av eit) ord som er bygd opp av ein kjerne (vokal eller stavingsberande konsonant) med moglege andre lydar framfor og/el. bak seg
Døme
- ordet «kaste» er samansett av stavingane «kas» og «te»;
- ikkje skjøne ei staving – ikkje skjøne nokon ting

steinkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kaste stein

steine

steina

verb

Tyding og bruk

kaste stein (, 2) på, særleg for å jage eller drepe

steinkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt steinkast

Tyding og bruk

steinkasting
avstand, lengd så langt som ein kan kaste ein stein
Døme
- det ligg berre eit steinkast unna

skothelle, skotthelle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flat steinhelle til å kaste bortover vassflata eller mot eit mål
kantsett steinhelle til å kaste mot

spill

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å kaste bort;
tap
Døme
- spill av tid, pengar
noko som blir spilt;
avfall
Døme
- spill på fabrikken

skugge 2

skugga

verb

Tyding og bruk

gje, kaste skugge;
mørkje, skyggje for
skyggje (1, 3)

skufle

skufla

verb

Opphav

lågtysk schuffelen

Tyding og bruk

moke med skuffel
- skufle kol, snø
ause (2, kaste (2
- skufle mjøl med handa;
- skufle i seg maten

Faste uttrykk

skufle til seg
kare til seg

Side 1 av 27

Resultat per side: