Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
95 результатів
Словник нюношка
95
oppslagsord
tine
2
II
tina
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þíðna
Значення та вживання
få til å bli mjuk eller rennande
Приклад
tine isen
;
tine eit frose røyr
;
tine opp frosne grønsaker
;
tine fisken i kjøleskapet
bli mjuk eller rennande
;
smelte
(
3
III)
,
bråne
Приклад
isen tiner snart
;
sola får snøen til å tine
bli munter og snakkesalig
;
tø
(
2
II)
Приклад
få nokon til å tine opp
Сторінка статті
sikker
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
latin
securus
‘sutlaus’
Значення та вживання
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Приклад
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
;
gå den sikraste ruta
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Приклад
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Приклад
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Приклад
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Приклад
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Фіксовані вирази
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Сторінка статті
hogge
hogga
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hǫggva
Значення та вживання
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Приклад
hogge eit tre
;
ho hogg øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
eg har hogge av ein finger
;
pass på så du ikkje høgg deg i foten
;
vi må hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
snikkaren høgg til eit emne
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Приклад
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Приклад
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Фіксовані вирази
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Сторінка статті
brak
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
brak
;
som førsteledd frå
svensk
Значення та вживання
sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer
eller liknande
;
braking
;
dunder
(
2
II
, 1)
;
smell
(
2
II
, 1)
Приклад
velte bordet med dunder og brak
;
ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
;
isen brast med knak og brak
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig verknad
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
braksiger
og
brakval
Фіксовані вирази
med eit brak
med høg lyd
slå døra igjen med eit brak
i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
vakne med eit brak
;
ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Сторінка статті
støyte
støyta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
steyta
Значення та вживання
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Приклад
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Приклад
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Приклад
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Приклад
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Приклад
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Приклад
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Фіксовані вирази
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Сторінка статті
ein viss stad
Значення та вживання
Sjå:
stad
,
viss
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Приклад
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
Приклад
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
Приклад
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
Сторінка статті
viss
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
víss
, opphavleg samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Значення та вживання
sikker, avgjord, tvillaus
;
jamfør
visst
(
1
I
, 1)
Приклад
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
bestemd, fastsett
Приклад
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
ein viss herr Ås
;
vere ei viss hjelp i
Фіксовані вирази
ein viss mann
fanden
;
jamfør
hinmann
det var som ein viss mann styrde med dei
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
i ein viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvann i ein viss fart
Сторінка статті
stad
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Значення та вживання
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Приклад
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Приклад
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Приклад
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Приклад
det er ikkje nokon stad i det
Фіксовані вирази
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Сторінка статті
vasshol
,
vasshòl
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
grop med vatn i
;
kjelde
(1)
Приклад
løvene drikk frå eit vasshol
hol i
isen
som ein kan hente vatn frå
Приклад
hogge eit vasshol
i overført tyding:
skjenkjestad
Приклад
i helga er vasshola stappfulle
Сторінка статті
gå
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Значення та вживання
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Приклад
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Приклад
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Приклад
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Приклад
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Приклад
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Приклад
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Приклад
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Приклад
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Приклад
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Приклад
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Приклад
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Приклад
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Приклад
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Приклад
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Приклад
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Приклад
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Приклад
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Приклад
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Приклад
ølet går
bli vist (for tida)
Приклад
går det noko på kino?
ha som grunntone
Приклад
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Приклад
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Фіксовані вирази
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Сторінка статті
1
2
3
…
10
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
10
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100