Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

rauv, ræv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hol’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!
  • gå på rauva
    • falle, dette
      • ho glei og gjekk på rauva
    • mislykkast
      • forretninga gjekk på rauva
  • ha gullhår i rauva
    støtt ha lykka med seg
  • lette på rauva
    reise seg for gjere noko
  • midt i ræva
    ikkje det minste
    • det interesserer meg midt i ræva
  • sitje på rauva
    vere uverksam

kvekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kvekke (3

Tyding og bruk

  1. lyd frå frosk eller and
  2. (stutt og tonlaus) lyd;
    kort (innhaldslaus) ytring;
    Døme
    • eg har ikkje høyrt så mykje som eit kvekk frå henne;
    • ingen av dei sa eit kvekk

Faste uttrykk

  • ikkje eit kvekk
    ikkje eit ord;
    ikkje noko
    • dei skjøner ikkje eit kvekk;
    • dette interesserer meg ikkje eit kvekk

interessere

interessera

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesse

Tyding og bruk

vekkje interesse;
gjere inntrykk, fengsle;
jamfør interessert
Døme
  • ingenting interesserte han;
  • denne forfattaren interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    vere oppteken av
    • ho interesserte seg for romforsking

midt i ræva

Tyding og bruk

ikkje det minste;
Sjå: rauv
Døme
  • det interesserer meg midt i ræva

midt i/på ryggen

Tyding og bruk

slett ikkje;
Sjå: rygg
Døme
  • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
  • VM bryr oss midt på ryggen

ikkje eit kvekk

Tyding og bruk

ikkje eit ord;
ikkje noko;
Sjå: kvekk
Døme
  • dei skjøner ikkje eit kvekk;
  • dette interesserer meg ikkje eit kvekk

nerd

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

intelligent, men einspora og ofte usosial person;
Døme
  • han er nerden i klassa og interesserer seg berre for dinosaurar