Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
årette
2
II
åretta
verb
Vis bøying
Opphav
av
årette
(
1
I)
Tyding og bruk
drive, setje
årette
(
1
I)
i (nagle, økseskaft
og liknande
)
Døme
årette øksa
Artikkelside
årette
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
árætti
,
islandsk
árétti
;
truleg av
norrønt
rétta
‘gjere bein, rett’
Tyding og bruk
bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (
eller
skaft på øks, hamar
og liknande
) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside