Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
173
oppslagsord
indirekte prov
Tyding og bruk
Sjå:
indirekte
i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
i jus:
indisieprov
Artikkelside
individualprevensjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i jus: verknad ein reknar med at straff har til å halde ein
gjerningsperson
frå nye straffbare handlingar
Artikkelside
kassasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
kassere
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
kassere
(
2
II
, 1)
noko
;
vraking
i jus: oppheving av dom
på grunn av
feil saksgang
eller
feil lovbruk
Artikkelside
kautel
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
cautus
‘trygg’
Tyding og bruk
i jus: tryggingstiltak mot uvisse, tvil eller tvistar
;
juridisk atterhald
Artikkelside
forfølging
,
forfylging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
forfølgje
(2)
;
klappjakt
Døme
forfølginga
av dei kristne
i
jus
: gjennomføring av politimeld sak
Artikkelside
habil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
habilis
‘passande, dugande’
Tyding og bruk
dyktig
(1)
,
før
(
1
I
, 1)
Døme
ein habil symjar
kompetent
Døme
ein habil søkjar
i
jus
: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad
;
motsett
inhabil
(1)
Artikkelside
inhabil
adjektiv
Vis bøying
Uttale
inˊhabil
Opphav
jamfør
in-
og
habil
Tyding og bruk
i
jus
:
ugild
(3)
Døme
dommaren var inhabil
uskikka
,
inkompetent
Artikkelside
justere
justera
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
justare
;
av
latin
justus
‘rett, rettferdig’ av
jus
‘rett’
Tyding og bruk
kontrollere og regulere
;
stille inn nøye
;
tilpasse
Døme
justere ei vekt
;
justere motoren
;
løna skal justerast
Faste uttrykk
justert skurlast
skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål
Artikkelside
jura
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
jus
Tyding og bruk
eldre nemning for
jus
(
2
II)
Artikkelside
jurist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
jurista
;
av
latin
jus
‘rett’
Tyding og bruk
person med juridisk universitetsutdanning
Døme
vere utdanna jurist
;
søkje hjelp hos ein jurist
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100