Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 173 oppslagsord

indirekte prov

Tyding og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust

individualprevensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: verknad ein reknar med at straff har til å halde ein gjerningsperson frå nye straffbare handlingar

kassasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør kassere (2

Tyding og bruk

  1. i jus: oppheving av dom på grunn av feil saksgang eller feil lovbruk

kautel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin , av cautus ‘trygg’

Tyding og bruk

i jus: tryggingstiltak mot uvisse, tvil eller tvistar;
juridisk atterhald

forfølging, forfylging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forfølginga av dei kristne
  2. i jus: gjennomføring av politimeld sak

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein habil symjar
  2. Døme
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Tyding og bruk

  1. i jus: ugild (3)
    Døme
    • dommaren var inhabil

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål

jura 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av jus

Tyding og bruk

eldre nemning for jus (2

jurist

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin jurista; av latin jus ‘rett’

Tyding og bruk

person med juridisk universitetsutdanning
Døme
  • vere utdanna jurist;
  • søkje hjelp hos ein jurist