Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 319 oppslagsord

norskått, norskeigd

adjektiv

Tyding og bruk

som har norske eigarar
Døme
  • eit norskått skip

losteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(etat som organiserer) losing av skip

nu

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som norrønt nór ‘skip’

Tyding og bruk

tro, trau (av uthola tre) til til dømes dyrefôr og matlaging

kordør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

opning mellom kor (1, 6) og skip (2, 5) i kyrkje
Døme
  • presten stod i kordøra

konvoiere

konvoiera

verb

Opphav

av fransk convoyer ‘følgje’

Tyding og bruk

føre i konvoi (1);
følgje og verne skip;

oboskip

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk OBO, forkorting for ore/bulk/oil ‘malm, bulk, olje’

Tyding og bruk

skip som skiftevis kan frakte olje, bulk eller malm

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus

navigasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , opphavleg ‘sjøreise’

Tyding og bruk

  1. lære om korleis ein finn posisjonen og leia for eit skip eller eit fly;
    kunsten å navigere (1)
  2. det å navigere (3) i ein digital struktur
    Døme
    • navigasjon på internett

navigasjonssatellitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

satellitt (2) som gjer det mogleg for skip og fly å bestemme posisjonen nøyaktig

navigere

navigera

verb

Opphav

frå latin , av navis ‘skip’ og agere ‘bevege framover’

Tyding og bruk

  1. styre skip, fly eller anna fartøy
    Døme
    • navigere i ureint farvatn
  2. finne posisjonen og leia for
    Døme
    • trekkfuglar kan navigere etter stjernene;
    • navigere utan GPS
  3. flytte seg i ein digital struktur
    Døme
    • med musa kan du navigere deg fram
  4. handle slik at ein oppnår det ein ynskjer
    Døme
    • leiarar må navigere klokt
  5. finne fram, orientere seg
    Døme
    • navigere i informasjonsjungelen