Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 234 oppslagsord

langvarig

adjektiv

Opphav

av middelnedertysk lankwarich

Tyding og bruk

som varer lenge
Døme
  • ein langvarig hoste;
  • ei langvarig kulde

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • over lang/langs
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill

i lengre tid

Tyding og bruk

temmeleg lenge;
Sjå: lang

i det lengste

Tyding og bruk

så lenge som mogleg;
Sjå: langt

langtrekt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer lenge
    Døme
    • eit langtrekt ul
  2. langvarig og keisam;
    Døme
    • ei langtrekt framsyning

langsinna, langsint

adjektiv

Tyding og bruk

som er sinna (1) lenge
Døme
  • han er heldigvis ikkje langsinna

langkoke

langkoka

verb

Tyding og bruk

koke lenge
Døme
  • langkoke kjøtet til middagen
  • brukt som adjektiv
    • ete langkokt oksekjøt

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode

mellombels

adjektiv

Opphav

sisteleddet genitiv av bel (2

Tyding og bruk

  1. som berre gjeld eller varer ei viss tid;
    kortvarig;
    Døme
    • ei mellombels ordning;
    • mellombelse reglar;
    • ein mellombels siger
    • brukt som adverb
      • vere mellombels tilsett i ei stilling
  2. brukt som adverb: i mellomtida;
    til så lenge
    Døme
    • vi får utsetje saka mellombels;
    • løyvet er berre mellombels

slit det med helsa

Tyding og bruk

uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt);
Sjå: helse