Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

fløyme over

Tyding og bruk

vere så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande;
vere eller bli overflødd;
Sjå: fløyme
Døme
  • elva fløymer over;
  • hagen er i ferd med å fløyme over

breie seg

Tyding og bruk

Sjå: breie
  1. dekkje eit større område litt etter litt
    Døme
    • elva breier seg utover
  2. spreie seg;
    vekse, auke
    Døme
    • stilla breier seg i rommet;
    • historia breidde seg snøgt mellom elevane
  3. ta stort rom; briske seg
    Døme
    • store hytter som breier seg i landskapet;
    • statsråden står og breier seg med valresultatet

greine seg

Tyding og bruk

dele seg i greiner eller sidelinjer;
Sjå: greine
Døme
  • her greinar elva seg ut

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (1);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvørde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget

heiman

adverb

Opphav

norrønt heiman

Tyding og bruk

  1. frå heimen eller heimstaden;
    Døme
    • dei fór heiman
  2. brukt som preposisjon: på den sida (av noko) som vender heim eller er nærmast heime;
    Døme
    • dei går heiman elva;
    • heiman åsen

heimanfor, heimafor

preposisjon

Tyding og bruk

på den sida (av noko) som vender heim eller er nærmast heime
Døme
  • krøtera gjekk heimanfor elva

haste

hasta

verb

Opphav

av lågtysk hasten

Tyding og bruk

  1. vere i annsam eller rastlaus rørsle
    Døme
    • ho hastar av stad;
    • dei hasta frå stad til stad;
    • elva hastar mot havet
  2. vere presserande
    Døme
    • det hastar med å finne ei løysing

hebrear

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kjem frå andre sida av elva’

Tyding og bruk

person frå Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen

hitre

adjektiv

Opphav

komparativ av hit (3; jamfør hitast

Tyding og bruk

som ligg nærmast her, nærmast den talande;
motsett bortre
Døme
  • på den hitre sida av elva

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘drope, elv’; opphavleg brukt om elva Indus om området rundt den

Tyding og bruk

person som er tilhengjar av hinduismen