Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
68
oppslagsord
kategorisere
kategorisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plassere i ein
kategori
eller ei gruppe
;
klassifisere
Døme
ho kategoriserte bøkene alfabetisk
;
hendinga vart kategorisert som alvorleg
Artikkelside
prekevere
prekevera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
ta hand om
;
ta vare på
Døme
prekevere maten
plassere
Døme
ho prekeverte kleda på kammerset
Artikkelside
kapital
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)'
,
av
latin
capitalis
‘hovud-'
;
jamfør
kapital
(
2
II)
Tyding og bruk
behaldning av økonomiske gode
;
pengar, formue, eigedelar
Døme
renteberande kapital
;
dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
som etterledd i ord som
aksjekapital
driftskapital
realkapital
pengemakt
,
kapitalistklasse
Døme
interessene til kapitalen
som etterledd i ord som
monopolkapital
storkapital
verdi
(2)
,
ressurs
Døme
naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen
som etterledd i ord som
humankapital
Faste uttrykk
ansvarleg kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
arbeidande kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som bidreg til
verdiskaping
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
daud kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som ikkje gjev avkastning
fast kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
kulturell kapital
kunnskap om
kulturelle
uttrykksformer
lesing har vore vår kulturelle kapital
menneskeleg kapital
samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
risikovillig kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
det vil vere mogleg å skaffe risikovillig kapital
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
innordne
innordna
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einordnen
Tyding og bruk
plassere inn i eit system
;
jamfør
ordne
(1)
Døme
innordne helsestellet under generalplanen
Faste uttrykk
innordne seg
underordne seg, tilpasse seg
han greier å innordne seg alle forhold
Artikkelside
investere
investera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
invest
;
frå
latin
investire
‘kle, dekkje’
Tyding og bruk
plassere kapital (i forretningsføretak, verdipapir
og liknande
)
Døme
investere i ny driftsbygning
;
selskapet investerte mykje i forsking og produktutvikling
kjøpe, skaffe seg
Døme
ho måtte investere i ei ny kåpe til vinteren
Artikkelside
setje inn
Tyding og bruk
Sjå:
inn
,
setje
plassere under tak
Døme
setje
inn sykkelen
fengsle
Døme
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
Døme
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
Døme
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
Døme
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
Døme
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
Døme
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
Døme
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
Døme
setje inn ei skåring
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
setje i bås
Tyding og bruk
plassere menneske i grupper etter meiningar, livssyn, veremåte
osv.
, ofte basert på fordomar
;
Sjå:
bås
Artikkelside
setje opp
Tyding og bruk
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
;
Sjå:
setje
Døme
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100