Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 163 oppslagsord

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er krølla (saman);
    Døme
    • ha krøllar i håret;
    • kleda låg i ein krøll på golvet
  2. Døme
    • skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjere seg rang;
    lage vanskar

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir

melanin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk melas ‘svart’

Tyding og bruk

mørkt pigment (1) som mellom anna finst i huda og håret hos menneske

hovudbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hud som håret på hovudet veks på;
Døme
  • ha flas i hovudbotnen

hårfeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grense for kvar håret på hovudet tek til å vekse
Døme
  • han tek til å få høgt hårfeste

hårbøyel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyel brukt til å halde håret bakover med eller som pynt

hårfasong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte håret er klipt eller forma på;
Døme
  • den hårfasongen kler deg veldig godt

hårsår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ømskinna for lugging eller at nokon dreg ein i håret
  2. lett å fornærme;
    Døme
    • det går ikkje å vere for hårsår skal ein nå nokon veg i politikken

hårvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vask (1) av håret

hårnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett til å ha kring håret for å halde det på plass
Døme
  • vi måtte ta på oss frakkar og hårnett før vi gjekk inn i produksjonslokalet