Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
Artikkelside

betalingsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist som er fastsett for ei betaling (2)
Artikkelside

angrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist (2) ein kunde har til å annullere eit kjøp
Artikkelside
Side 4 av 4