Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 88 oppslagsord

iblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande noko i noko
  2. noko som blir blanda i

moltekrem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dessert av krem (1) blanda med molter
Døme
  • krumkaker med moltekrem

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

korgball

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk basketball; tyding 2 etter nederlandsk korfbal

Tyding og bruk

  1. lagspel med blanda lag der bana er delt inn i to soner, og målet er ei korg på ein stake plassert midt i kvar sone

medley

substantiv hankjønn

Uttale

medˊli

Opphav

frå engelsk , opphavleg ‘blanding’; av gammalfransk medlee ‘blanda’

Tyding og bruk

  1. symjekonkurranse der bryst, rygg, butterfly og fri skal brukast på kvar sin etappe
    Døme
    • 400 m medley
  2. Døme
    • dei syng ein medley med fleire kjende julesongar

leirete

adjektiv

Opphav

norrønt leiróttr

Tyding og bruk

  1. som inneheld, er blanda med leire (1, 1)
    Døme
    • leirete elvevatn
  2. som er tilsølt med leire (1, 1)

bunsenbrennar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske kjemikaren R.W. Bunsen 1811–1899

Tyding og bruk

gassbrennar der lysgass blir blanda med luft før han tenner slik at flamma blir fargelaus og svært heit

mestis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk mestizo; frå latin mixtus ‘blanda’

Tyding og bruk

kan oppfattast nedsetjande: søramerikanar med ein europeisk forelder og ein forelder frå eit lokalt urfolk

ihopblanda

adjektiv

Opphav

av i hop og blande (2

Tyding og bruk

som er blanda i hop
Døme
  • ei ihopblanda smørje

innblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blande noko eller nokon inn eller bli blanda inn i noko
Døme
  • innblanding i dei indre tilhøva i eit land